Her har det jo skjedd litt av hvert den siste tiden. Tiden går jo som en røyk og snart er det jul. Vi har hatt en liten familieøkelse....... den sorten på 4 bein!!! Vidar var en liten tur med Sylvia til Tyskland og kom hjem med en liten, utrolig sjarmerende skapning som har fått navnet Jaja. Hennes hele navn er Jaja vom Hatzbacktal, og er selvfølgelig av den sorten med bart. Jaja har tatt våre hjerter med STORM. Hun har et utrolig vinnende vesen. Lun og behagelig, men samtidig full av energi og temprament. Pen er hun også. Hun er Vidars lille trollunge og det skal bli morro og følge dem. Til daglig har hun ( som alle de andre har hatt ) sitt daglige virke i parkvesenet, der hun passer på alt og alle med en utrolig glede !!
Jaja på " vaktrunden " i kommunen
Jaja's første spor. ( den skal tidlig krøks som god
Hanna og Bissie har deltatt på sitt første NM i agility. Resultatet her ble en flott 23 plass av 47 deltagere. Kjempeflinke var de, og vi er veldig stolte av disse to !!
2 fornøyde jenter etter sitt første NM!!
Vidar og Pharos trener på, og ting begynner nå virkelig å falle på plass. Desverre fikk de en ganske lang stopp på treningen i høst, da Pharos klarte å kjøre en stor kvist nesten rett igjenom beinet, og etterlot seg et hull på størrelse med en tennisball.
Fy, det så IKKE bra ut, men utrolig nok gikk det bra, ingen muskler eller sener blei ødelagt, men det ble nesten 2 mnd med " lampeskjerm " på hue for stakkarn!! Men nå er såret neste borte, og treningen fortsetter for fult.
Jeg bruker tiden stort sett til lydighetstrening. trener, fot, fot, fot og atter fot med Chatzie. Også venstresvinger!!! Kjenner jeg begynner å bli lei venstresvinger nå, men det MÅ til, og det gir virkelig resultater. Chatzie er en arbeidsvillig liten dame ( har tross alt blitt 1 år nå!!) " Prater " litt vel mye for tiden, men det hjelper etterhvert for man håpe, eller?
Asti har brukt høsten på å bare ha det gøy. Hun trener agility med Hanna og Ane 2 ganger i uka og ellers er vi mye ute og går spor og trener bare masse gøy lydighet. Siden Asti er en litt forsiktig frøken har dette gitt store resultater. Agility treningen har ført til at hun er blitt både tøffere og mer selvsikker.
Nå er det ikke lenge til jul, og da går det fort mot lysere tider igjen. Og det skal bli delig. Kommer liksom litt i dvale når det blir så tidlig mørkt. Og med skikkelig møkkavær i tillegg må jeg innrømme at det enkelte dager er tiltak og reise ut og trene etter jobb. Men hva gjør man ikke for dissa dyra da ?? Det er godt vi har dem. I mellomtiden venter jeg på at arbeidsløsta skal komme å bite seg fast så pass at hybelkaninene kan få noe å frykte. det er jo tross alt snart jul......